Velkommen til min byhage. Den er ikke større enn en rekkehushage. Vi flyttet inn i 2000. Jeg fikk mann, baby, naboer, svigermor, råteskader og hage samtidig. 2000 var et heftig år. Men jeg angrer ikke. Nå går det igjen fort i svingene. I hagen velter kaniner og unger seg i bedene. Vi sier vi liker rustikk sjarm, men har ikke noe valg egentlig.

søndag 21. desember 2008

Sola snur og jeg snur meg på sofaen

Endelig.
Nå er det over. Den lange tunge høsten er forbi. Vi kom oss igjennom. Nå blir det bare bedre og bedre. Dag for dag.
Veslejenta og jeg har gjort så lite som det går an i dag. Vi spiste frokost klokka 12 og kledde på oss etterpå. Vi kan være bohemer siden storebror overnatter hos naboen og byggern er i Sverige. Ingen av oss som er igjen blir rastløs av lite aktivitet.
Det lukter ikke grønnsåpe her og noe juletre har vi ikke skaffa. Men stemningen er særdeles god og det har vanket mange gode klemmer og gode ord allerede i dag. Jeg er fornøyd, letta og glad.

fredag 19. desember 2008

Jeg kjenner

Jeg kjenner ei som gruer seg til jul. Hun har venta i 4 år på å få adoptere et barn, men også denne jula feirer hun og mannen alene.

Jeg kjenner ei som er i begravelse i dag til en ung gutt som tok sitt eget liv.

Jeg kjenner en som ikke får sove om natta. Han har varsla barnevernet om en unge som ikke har det bra, og nå vil foreldrene hevne seg.

Mitt eneste problem er at jeg ikke har fått vaska til jul. Heldigvis skjønner jeg hvor heldig jeg er. Jeg har familie og gode venner rundt meg. Jeg kan starte jula uten angst eller savn. Så får jeg prøve å bruke hue litt og støtte disse som jeg kjenner...

lørdag 13. desember 2008

10 helt uinteressante ting om meg selv

Jeg er fornøyd med å ha 479 som har vært innom bloggen. Jeg er internettsjenert og øsnker ikke 1000 besøkende inn i stua her. Jeg vil derfor offentliggjøre ti helt uinteressante ting om meg selv. Jeg er mer enn fornøyd med en kommentar. Da jeg skrev om BH-angst kom det 7 kommentarer og det var helt overveldende.

1. Jeg liker ikke å skrive med kulepenn
2. Jeg liker å gå i kjole
3. Jeg liker ikke brunost
4. Jeg har 12 par sko
5. Yndlingsfargen min er petroleumsblå
6. Jeg liker å luke
7. Jeg liker ikke å vaske opp
8. Jeg kan ikke gjøre noe om morgenen før jeg har drukket en kopp kaffe
9. Jeg har matboks i rustfritt stål
10. Jeg leser Dagsavisa

fredag 5. desember 2008

Min datters fornemmelser for snø

Hun elsker snø! Se på snø, smake på, leke med, lage av, bakse med, ta bilde av. Hun er ute i timevis i mørket, alene eller sammen med broren. De kommer inn og forteller om harespor i snøen (de har googlet og vet hvordan harespor ser ut). De har laget snøkanin og er i ferd med å lage en tunnel nede hos naboen i en liten brøytekant. For en fryd! Jeg husker da jeg var liten og vi danset snødans i pysjen. Forstår dem så godt. Samtidig er jeg glad de er så store at ikke mamma må hutre sammen med dem der ute i tre timer hver kveld. Men jeg må ut og lage snølykt sammen med den iherdiga dattera mi, for det endte i gråt og fortvilelse. Og ingenting er så fælt som å sitte alene ute i snøen i mørket og gråte, når det lyser varmt og vennlig ut fra alle vindu.

onsdag 3. desember 2008

Juledekorasjoner av generasjoner




Hyggelig overraskelse, både min mor og min datter hadde laget juledekorasjon til meg!

tirsdag 2. desember 2008

For meg er julenissen ordentlig, men for deg..

Det var det sønnen min på 7 svarte da jeg spurte om julenissen var ordentlig. Jeg tok en liten meningsmåling hos kameratene hans, og de velger alle å tro på julenissen selv om de skjønner at de voksne ikke helt henger med. Det er godt at barna får lov til å undres. Vi snakker om alt mulig, om at sola slokner en dag, om at jeg kommer til å dø før dem. De har det trygt og godt, og tåler å smake på de store spørsmålene.

torsdag 20. november 2008

BH-angst og fortvilede nylonstrømper

Noen andre som lider av BH-angst? Jeg vet ikke hva det er men plutselig kommer det ramlende over meg. BH'en blir helt uutholdelig å ha på. Det skjer gjerne når jeg er på vei hjem fra jobb og kjører i tunnelen. Det er ikke et valg å smette den av under klærne selv om jeg vet det går. For da slår fotoboksangsten til- Tenk å bli avfotografert i en slik situasjon. Jeg skulle gladelig betalt fartsbota! BH-angsten slår også til på lange jobbmøter. Plutselig begynner jeg å vri meg på stolen, kjenner at BH-stroppene gnager seg inn i huden. Jeg må dra i BH'en og rette litt på den. Vrir meg ennå mer. Tilslutt må jeg unnskylde meg og gå på do. Kommer tilbake med mindre pupper og BH med innlegg stappet ned i bukselomma. Krisen er løst. Men så begynner jeg å tenke på om noen har lagt merke til mitt eget private drama...

Så var det nylonstrømpebukser da. Uansett kvalitet går de alltid istykker ved første bruk hvis jeg har kjøpt str 40 som jeg ellers bruker. Derfor kjøper jeg minst størrelse 48. Det går bra til mine lange bein. Men så kommer problemet. Strømpebuksa rekker opp under armene. Ikke så greit nå i disse tider der det hender at buksa er lav og trøya er høy. Det blir lett synlig i glipa. Og jeg får samme type angst av strikken i nylonstrømpene som av strikken i BH-en.

Egentlig liker jeg mye bedre sommeren der en kan slenge på seg en lett bomullskjole og rusle ut i sola...

onsdag 12. november 2008

Frøoptimist!

Jeg har bestilt hos T&M:

Salvia argentea Artemis

Salvia sclarea var. turkestanica alba

Salvia lyrata Purple Volcano

Poppy - Annual : Black Paeony

Anthriscus sylvestris Ravenswing

Dichondra argentea Silver Falls

Scabiosa atropurpurea Ace of Spades

Papaver somniferum Blackcurrant Fizz

Jeg har egentlig dårlige erfaringer med frø. Jeg begynner å så i februar, og det ser bra ut til å begynne med. Men så stopper utviklinga. Eller de blir alt for tynne og lange og dør når jeg setter dem ut. Jeg synes jeg pusler bra med dem inne, men har liten interesse av å bære ut og inn for aklimatisering. Det får da være måte på. Det jeg alltid greier er sommerblomster jeg planter ute. Idiotsikkert.

Men alltid optimist... Jeg prøver igjen. Har lyst å få inn litt purpur og grønnhvitt i byhagen og satser på det. Det jeg har bestilt er easy-easy.

Kan jeg sette ut stauder nå selv om det ikke står nevnt at de trenger kuldeperiode?

tirsdag 11. november 2008

Letta og glad

Hadde foredrag for 90 personer i dag. Jeg hadde en time til rådighet, men etter 47 minutter hadde jeg nådd enden av manuskriptet og var helt tom. Det er utrolig krevende å stå foran så mange og jeg var fullstendig utlada etterpå. Det gikk bra, men siden det var en sammensatt forsamling der ikke så mange kjente hverandre, ble det ikke mange spørsmål og kommentarer underveis. Hadde likt bedre å blitt avbrutt mer. En gang holdt jeg foredrag for utlendinger som hadde med tolk. Det var kjempefint. Hadde en lang hvil før neste setning. Det var lettere å holde fokus da. Og lettere å fylle en time!

Hvis jeg skulle gjort noe annerledes i dag, så skulle jeg tørrtrent mer slik at det satt bedre og jeg ikke var avhengig av manus. Jeg hadde en personlig start som funka bra. Det var ikke veldig personlig da, mer retorisk og oppkonstruert personlig. Jeg skulle lagt inn mer krydder mot slutten og. Da hadde jeg bare lyst til å bli ferdig.

Nå ligger jeg på sofaen og er glad det er over. Samtidig er jeg jo kjempeheldig som har en jobb der jeg får slike utfordringer. Tenk å ha 90 interesserte tilhørere i 47 minutter og få lov til å snakke om det du brenner mest for!
Ja det er ikke frø jeg brenner for, selv om det er samfunnsnyttig nok. Ser det er det det dreier seg om for de hagegale nå. Jeg har egenltig blitt litt i tvil om jeg er hagegal. Tror bare jeg er hagegla.

torsdag 6. november 2008

Mitt liv som alenemor

I høst har jeg prøvd meg som alenemor. Jeg får håpe det ikke blir en varig tilstand, men at ”Bygger’n” kommer hjem til meg når hytta i Sverige er ferdig. For dette er ikke noe jeg har lyst å fortsette med.

Når jeg er alene om ansvaret for en femåring og en sjuåring betyr det
- at jeg aldri får tid til å sykle til jobb, men likevel alltid kommer sist
- at jeg møter uforberedt til budsjettmøte og noen andre stikker av med ekstrapotten fordi de hadde argumentene klare
- at jeg er så sent ute med å delegere at jeg ender opp med å gjøre det selv

Det jeg savner mest er:
- den daglige voksenpraten
- å bli vekt med en kopp kaffe
- at noen fyller tanken når den er tom
- at vi begge kommer hjem og har handla det samme

Det å leve med en annen voksen frir en fra negative tankespiraler og mye annen usunt. Ja, i vert fall er det slik å leve med Bygger’n.

Jeg må innrømme at han skjemte meg bort.

Jeg ser likevel noen fordeler ved å ha det som nå.
- det er deilig å springe fra et kjedelig møte før det er slutt fordi jeg må ”hente”
- jeg har hver ettermiddag og kveld sammen med mine to favorittpersoner i verden
- jeg blir daglig overøst med kjærlighetsbrev og varme klemmer fra de samme to
- Den lille tulla mi sier ”Mamma jeg elsker deg best” og akkurat da er det ingenting jeg vil ha annerledes i denne verden!

onsdag 5. november 2008

Alt er mulig!

USA's neste president er farget. Det gir grunn til optimisme og er stort i seg selv.
Jeg ble vekt av den glade nyhet og en halv kopp kaffe (veslejenta kunne ikke bære mer opp trappa). Akkurat da satte jeg mest pris på veslejenta og kaffen, men utover dagen har det seget inn. Dette var bra.

tirsdag 4. november 2008

mandag 27. oktober 2008

Jordbær til jul?

Fant denne i hagen. Litt i utakt med tiden. Ikke helt ulikt oss på to bein som ikke helt innser at vinteren er rett rundt hjørnet. Vi går heller rundt og fryser enn å finne fram vinterklærne...

torsdag 16. oktober 2008

Amøbetilstand

Så har kvelden kommet for både de med høy og lav inntekt. Jeg er usannsynlig sliten og har ikke tenkt å surfe verken på skattelistene eller noe annet sted. Sitter bare her og er helt amøbe.

Mine tannløse englebarn sover søtt etter at bror har lest for søster. Så jeg må da ha gjort en hel del riktig før jeg falt sammen her på sofaen...

tirsdag 14. oktober 2008

Bryllupsdag og kompost

Skal snart ringe Bygger'n i Sverige og gratulere med dagen. Vi har vært gift i 8 år og han fortjener all honnør for å ha holdt ut med meg!
Den dagen for 8 år siden var også begynnelsen på vårt hageliv. Vi hadde åpent hus her i stallen (ja, vi bor i en stall) og bryllupsbildene ble tatt i hagen som var fargesprakende vakker! Da visste jeg ingenting om hva skvallderkål var, og skjønte ikke hvorfor gjestene nevnte roundup. Mine gamle arbeidkollegaer ga oss en kasse med tulipanløk, og dermed var jeg i gang..

Femåringen min kom hjem fra skolen i dag med lekse å lage kompost i en flaske. Problemet er at ingen brusflaske kommer inn i vårt hus. Får finne noe i kjelleren...

søndag 12. oktober 2008

Fargekarnival

Deilig høstdag. Jeg kommer meg ikke avgårde på sykkeltur eller orientering med ungene. Vi har det alle best når vi kan være hjemme. Sammen med naboer, lekekamerater og kaniner. Spise når vi blir sultne og hvile når vi blir slitne.

onsdag 8. oktober 2008

Krise!!!


Heldigvis bare øvelse... I morgen skal jeg være stedfortredende kriseleder på jobben.


Et team på 4-5 personer skal sitte i et bakrom og stresse oss maksimalt med flom, ras, ulykker, tv, aviser og ganske sikkert noe helt uventet som dukker opp helt på sida av alt det andre. Har heldigvis ikke opplevd sa mange kriser i virkligheten, men i sommer gjorde jeg akkurat det da det skjedde en alvorlig ulykke som vi på jobben var involvert i.


Sliter fremdeles med det, og har stunder av melankoli.


Tenkte da at det er et stort handicap å bli så følelsesmessig involvert som jeg blir, men nå har jeg kommet til at det er en stor gave å ha evnen til å føle med andre. Skulle bare ønske at det fantes en AV-bryter....

søndag 5. oktober 2008

Snart braker hverdagen løs


Hjemme igjen.... Unga har greid seg uten lekekamerater i en uke, så i dag har huset vært fullt. Jeg tok sjansen på å jobbe i hagen selv om de herja inne. Da jeg kom inn var det et fint sukkerlag over kjøkkengulvet. Småjentene dreiv med matlaging og hadde laget fire grønnsaksdyr. Heldigvis uten å skjære av seg fingertuppene. Vet ikke helt hva de brukte sukkeret til. Det er ikke alt en kan gå i dybden i...


Det er lite søl med gutta. Det går i dataspill for tida...


Tiltross for regn, er det deilig å holde på ute. Jeg har rydda opp i drivhuset. Kaninene flytter snart inn for vinteren. Jeg har fått alle knollene i kjelleren. Jeg har sanket frø. Staudefrøene som jeg ikke gidder arkivere, går rett i de ledige pottene ute. Skader ikke om det kommer opp noe der til våren..


Fremdeles blomstrer pyntekorg, blomkarse og solhatt. Jeg er blomsterlei og røsker vekk det som er i veien.

lørdag 27. september 2008

Endelig høstferie!

Første pulje har reist, og jeg unner meg en kopp te av nyplukket peppermynte. Det er stille og rart i huset. Jeg lurer et øyeblikk på om jeg skal dyprydde og skure slik at det blir hyggeligere å komme hjem igjen. Men det er jo alltid hyggelig å komme hjem igjen så det får holde med å tømme søppelet.

onsdag 24. september 2008

Ett jobbilde

Så ble det plass til et bilde fra jobb. Neida, jeg jobber ikke som sykepleier. Dette er et kumlokk.

mandag 15. september 2008

Hvit fredløs

Planen min var et bed med


  • tigergress

  • hvit solhatt

  • hvit fredløs

Solhatten trives, men de to andre må en lete lenge for å finne igjen. Nå skal det sies at plassmangel har gjort at mye annet har havnet i samme bed. En storopprydding er snart på sin plass. Kanskje denne lille karen da kan komme bedre til sin rett?

lørdag 13. september 2008

Duehode

Duehode blomstrer nå.
Høsten har kommet, og det er kanskje på tide å begynne med husarbeid igjen?

fredag 12. september 2008

Kupp på Plantasjen

De siste restene av utemøbler selges til under halv pris. Jeg kaller det 70 % når jeg forklarer innkjøpet for mannen min, men det var kanskje å overdrive litt. Har lært av den hagegale Sagae.

Jeg har tenkt å ha møblene i hyttehagen, men siden den ikke eksisterer ennå får de stå her i byhagen inntil videre.

mandag 8. september 2008

Solhatt


Bare de som overlever får plass i min hage. Solhatten er en kraftig og nøysom kar. Denne her heter Magnus. Det er lett å få flere. Jeg plukker frø seint på høsten og legger rett i jorda.

Det beste stedet å sitte på ettermiddagen


Kaffekopp og avis. Oppvaskmaskinen går. Jeg kan unne meg å sette meg ned i skjul for naboer. Det er lunt inntil Oppdalskiferen.

Mitt krypinn


Jeg lovet ham seilbåt. Han lovet meg drivhus. Det var den første morgenen etter bryllupet og vi tenkte ikke på at disse to tingene ikke passet sammen. Løsningen for drivhuset ble selvvanningsanlegg og lave ambisjoner. Drivhuset er mitt yndligssted når det regner og er kaldt. Jeg kryper opp i godstolen og kikker ut gjennom glasset på naboen som henter posten og ikke ser meg. Så er det ikke så farlig om avlingen blir liten.

Uhell


Jeg kom hjem til knuste potter og brukne blomster i dag. Nabogutten kastet en ball. Mannen min trodde han kunne ta imot, men det kunne han ikke. Istedet mistet han balansen og havnet i det store betongtrauet med Skaugumbegonia. Derifra veltet han seg over en Hortensia og rullet videre gjennom en purpurrød begonia. Skadene var store. Mannen min stavret seg opp med brusten selvtillit og følte seg plutselig så gammel som han er, 48 år. Tre terakottapotter, masse jord og stengler lå igjen som et monument over hans mislykkethet. Som om det ikke var nok har han vært hos legen i dag og hatt mye uheldig fokus på svakheter og skavanker. Ikke en god dag.