Velkommen til min byhage. Den er ikke større enn en rekkehushage. Vi flyttet inn i 2000. Jeg fikk mann, baby, naboer, svigermor, råteskader og hage samtidig. 2000 var et heftig år. Men jeg angrer ikke. Nå går det igjen fort i svingene. I hagen velter kaniner og unger seg i bedene. Vi sier vi liker rustikk sjarm, men har ikke noe valg egentlig.

torsdag 8. mai 2014

Hemmeligheten bak Great Dixter

 Mens jeg svevet rundt og tok bilder, snakket mannen min med noen som arbeidet med det store bedet. De var trainees som jobbet et år på Great Dixter. Mannen min spurte om de jobbet etter en plan. Det gjorde de ikke. Målet var å få alle beddene til å se fantastiske ut til en hver tid. Får å få til det endret de ting hele tiden. Det som skulle gjøres ble bestemt på morgeninspeksjon. Alle endringer ble notert ned i en notisbok. Nye planter fra nurseriet på Great Dixter ble plantet inn der det var huller etter avblomstrede planter. Mannen min fikk inntrykk av at det lå veldig mye hardt arbeid bak den fantastiske hagen. Samtidig var det også slik at tilfeldighetene til en viss grad fikk råde. Et hemmelig våpen fant vi bak kjøkkenhagen. En gedigen komposthaug. For meg er det selvfølgelig helt umulig å kopiere noe av det jeg så. Jeg har ikke noen herregård og jeg har ikke et eget gartneri. Det jeg kan gjøre er å bruke noen av arbeidsmetodene, bruke notisboka flittig, leke meg med form og farge og ikke minst lage god kompost!


Det aller flotteste bedet ser du her. The long border.
Samme bed, tatt i motsatt retning.

Det øverste platået var delt inn i hagerom.
Kongelys, nattlys, solbrud, tistler. Aldri har jeg sett vakrere "ugress"!
Hovedhuset er veldig gammelt og rehabilitert av Christopher Lloyds far Nathaniel og den kjente arkitekten Lutyen.
Nursery
Liljer i den eksotiske hagen.

Samme hvor jeg så var det spennende samplantinger.

Høydeforskjellene var godt utnyttet.

onsdag 7. mai 2014

Samplanting på Great Dixter

Fantastiske kombinasjoner som jeg aldri ville kommet på selv.
Oransje solbrud, blålilla Salvia, rosa floks,  noe hvitt og gule kongelys. Det er forresten et godt triks å ta med noe hvitt når en må dempe inntrykket litt.

Her er den hvite skjermblomsten igjen sammen med nattlys og kongelys.
Inula med følge
Gulgrønn busk i rytmisk gjentakelse, rød blomst som fletter vekstene sammen.

Fargesprakende!

Fascinerende mønster av takløk.

Fra den eksotiske Hagen
Blålig undertone

Brente farger

Tips fra Great Dixter

Det var ikke så mange bevisste tanker i hodet mitt da jeg var i drømmehagen Great Dixter. Noen ting tenkte jeg likevel at jeg måtte få med meg og fortelle til de "utenfor".
• Lag struktur og rom med hekker. Bruk også bygningene til det samme.

• Det er lov å blande alle farger når du gjør det med omhug.
• Bruk busker med fine farger eller varigerte blad.
• Det er lov å ha det morsomt og klippe festlige former på busker og hekker.
• De som sier de ikke vil ha gult i sin hage har aldri vært i Great Dixter! Hagen hadde ikke vært det samme uten Kongelys, Nattlys, Rylikk, Inula og bronsjefenikkel og alle de andre gule skjønnhetene. 
• Bland sommerblomster, stauder, busker og trær.
• Bruk planter som vever seg sammen.
• Gjenta noen av plantene i mange settinger. Det gir rytme og sammenheng.
• Det er helt greit å ha en hage uten roser.
• Ønsket ugress som Kongelys, Nattlys, Rylikk og Hundekjeks skaper liv og gjør hagen mer vill. Her er det kardeborre i forgrunnen og Kongelys i bakgrunnen.
• Planter som flommer ut over stier gjør hagen mykere i kantene.
• Sett ut potter med sommerblomster, løk og inn og ut planter.

tirsdag 6. mai 2014

Great Dixter and Great Birthday

Det var den dagen jeg fylte femti. Det var den siste dagen av Englandsferien vår. Jeg var "bortreist på dagen" som det heter. Vi hadde hatt en uke fullspekket av opplevelser og jeg hadde dradd familien med fra slottshage til slottshage. Det var slutten av juli og varmebølge i England og ungene skrek etter et bad. Da de ble så desperate at de badet i dammen på Sissinghurst, forstod jeg at jeg måtte gi avkall på Great Dixter slik at vi kunne ta et etterlengtet sjøbad. Som sagt så gjort.
Deretter var det bare å pakke sammen og dra hjem neste dag, trodde jeg.
Nå var det slik at mannen min hadde noen overraskelser på lur. Hjemreisedagen (og bursdagen) begynte med kaffe og nyplukket rose. Så var det ned til et festdekket frokostbord med ballonger. Kokken hadde funnet fram et banner med "Congratulations on your 30th birthday!" Det gjorde lykke. Så fortalte mannen min at han hadde ryddet plass til et besøk på Great Dixter før flyet gikk. 

      
Vi kom til Great Dixter før åpningstid. Den første jeg ser når jeg åpner bildøra er Fergus Garett. Han er min nye store hagehelt etter at Ulf Nordfjell falt fra tronen. Jeg synes etter hvert at Ulf ble litt for snever og firkantet. Litt for kald og nordisk. Du kan vel si vi vokste fra hverandre. Fergus derimot, han har ingen hemninger. Han gir seg hen til farger og former og eksploderer i livslyst. Det han har gjort med Great Dixter er stort. Da eier og skaper Christopher Loyd døde var det nok mange som var redd for at Great Dixter skulle bli er museum og minnesmerke. Isteden vibrerer det av liv. Jeg ble så perpleks da Fergus stod rett foran meg. Jeg visste jeg måtte åpne munnen og si noe. Det eneste jeg fikk harket ut var et spørsmål om hvor inngangen var. Fergus viste oss det og gikk videre. 
Da jeg kom til bilettluken hadde jeg kommet over forskrekkelsen. Jeg hadde igjen fått kontroll over stemmen og lettere opprømt fortalte jeg billettmannen at jeg hadde bursdag og hadde reist helt fra Norge for å se Great Dixter. Jeg fikk en god bursdagsklem (tenk om det hadde vært Fergus!) og vi slapp inn i hagen selv om den ikke åpnet før om en time. Litt av en hage å ha for seg selv!
Vi sprang høyt og lavt og oppdaget det ene nye rommet etter det andre. Det var formklipte hekker og bygninger som skapte struktur. Trange stier slik at vi måtte trekke inn magen for å komme forbi. Og plantene! Aldri har jeg sett så levende planter. De bruste rundt oss. Snakket til oss. Ropte. Hvisket. Berørte. Det var som å treffe gamle venner i festdrakt og det kjentes som jeg allerede hadde tatt et glass champagne. Plantene var så mye mer vakker enn de pleide å være.  Det var mange å "hilse" på. Mange planter jeg trodde ikke likte hverandre som plutselig stod der og strålte sammen. Som om de hadde vært hemmelige venner lenge uten at jeg visste det.
Aldri har jeg sett en slik hage. Jeg aner ikke hvor lenge jeg var der. Jeg vet bare at jeg til slutt ble dradd ut av hagen i en tilstand som jeg enda ikke har kommet ut av. Jeg blir aldri ferdig med den dagen eller den opplevelsen. Jeg kommer aldri til å glemme den dagen jeg fylte femti år. 


mandag 5. mai 2014

Kald vår i byhagen

Når det er så kaldt holder blomstene seg lenge fine.Her er det Narcisiss Thalia som pynter opp. Trodde det skulle bli flere for hver vår, men da tok jeg feil.
Denne festlige karen bli det fler og fler av og de flytter seg nedover skråningen. Nå har de snart nådd bunn. Tulipa Tarda.
Jeg plantet en Magnolia til hver av barna. Ikke visste jeg at de skulle bruke skråningen til å klatre og ake. Mange brukne greiner seinere er denne Magnolia Stellata fremdeles liten, men den blomstrer tappert. 
Det er lite som må gjøres. Trenger ikke vanne, trenger ikke prikle. Håper likevel på varmere vær.
Her er en Scilla som er ny for meg. Storstjerne tror jeg det var.
Blodplommen er også ny. Liker det lys rosa mot det gulbrune. Har siklet på denne en stund, og kjøpte den selv om jeg egentlig ikke har plass . Får stamme den opp om det kniper. Prunus Cerasifera Nigra.

søndag 4. mai 2014

Kald vår i Riga

I dag er den siste dagen av langhelg i Riga. Været har vært kaldt her også. Fint for tur og sightseeing. For ikke å nevne SPA og shopping.
Dette er Bastion Hill, en park ved kanalen som omslutter Gamlebyen. Her har vi vært hver dag.
Vi fikk en fin båttur på kanalen i går.
Det er mye fontener, statuer og småparker her. Byen er ikke større enn at en kan gå greit fra en ende til den andre. Likevel lett å glemme seg og gå litt for langt. Det er ikke så greit for en 11-åring som er med mamma på tur. Store forventninger og trøtte bein er en dårlig kombinasjon.