Mens jeg svevet rundt og tok bilder, snakket mannen min med noen som arbeidet med det store bedet. De var trainees som jobbet et år på Great Dixter. Mannen min spurte om de jobbet etter en plan. Det gjorde de ikke. Målet var å få alle beddene til å se fantastiske ut til en hver tid. Får å få til det endret de ting hele tiden. Det som skulle gjøres ble bestemt på morgeninspeksjon. Alle endringer ble notert ned i en notisbok. Nye planter fra nurseriet på Great Dixter ble plantet inn der det var huller etter avblomstrede planter. Mannen min fikk inntrykk av at det lå veldig mye hardt arbeid bak den fantastiske hagen. Samtidig var det også slik at tilfeldighetene til en viss grad fikk råde. Et hemmelig våpen fant vi bak kjøkkenhagen. En gedigen komposthaug. For meg er det selvfølgelig helt umulig å kopiere noe av det jeg så. Jeg har ikke noen herregård og jeg har ikke et eget gartneri. Det jeg kan gjøre er å bruke noen av arbeidsmetodene, bruke notisboka flittig, leke meg med form og farge og ikke minst lage god kompost!
Det aller flotteste bedet ser du her. The long border.
Samme bed, tatt i motsatt retning.
Det øverste platået var delt inn i hagerom.
Kongelys, nattlys, solbrud, tistler. Aldri har jeg sett vakrere "ugress"!
Hovedhuset er veldig gammelt og rehabilitert av Christopher Lloyds far Nathaniel og den kjente arkitekten Lutyen.
Nursery
Liljer i den eksotiske hagen.
Samme hvor jeg så var det spennende samplantinger.
Høydeforskjellene var godt utnyttet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar