Brunstorknebb - beskjeden venn

Geranium phaeum sp Jeg er veldig fasinert av min lille brunstorknebb. Den er litt introvert, men vinner seg ved nærmere bekjentskap. Jeg har mengder av en støyende søster, blodtorknebb, som jeg er ganske lei av. Jeg innser at den har sine gode sider den og. Det er en flott bunndekker, sneglene liker den ikke og bladene er fine fra april til oktober.

Og jeg som trodde det var hasj...

En merkelig plante vokste ut av steinmuren. Hmm, lignet ikke bladene litt på. Ja hvordan ser engentlig hasj ut? Og hvordan er den kommet hit? Mange spørsmål. På hagegal fikk jeg svar. Planten ble identifisert som Hellborus foetidus. Lettelsen var stor. Jeg slapp å fjerne den morsomme saken. Forklaringen er at maur har tatt med seg frø fra planten jeg hadde for noen år siden. Nå blomstrer den selv om det slett ikke er jul. Jeg fryder meg over den når jeg sitter med kaffekoppen i godstolen. Håper jeg greier å sanke frø når den tid kommer slik at jeg kan få 100 små. Har planer om en hel skog av juleroser. Jeg har sådd ni sorter i tillegg til denne, men det ser ut til at jeg må vente i spenning ennå ett år før spiring. Og dette til tross for at jeg fulgte oppskriften om 6 uker varmt, 6 uker kaldt...

Trepeoner som værindikator

Jeg har en trepeon som blomstrer med to blomster hvert år i juni. Blomstringen er oppsiktsvekkende. En stor begivenhet. I år blomstret den 12. juni. Det varierer fra 8. juni til 20. juni. Det må vel bety at været har vært ganske bra i vår, selv om vinteren slapp taket seint. Jeg er alltid redd jeg skal være bortreist og ikke få med meg blomstringa. Ett år var jeg på seiltur og måtte reise fra den før den hadde blomstret. Utrolig flaks gjorde at jeg ble innkalt til et viktig møte midt i ferien og fikk med meg blomstringen den 20. juni. Blomstene er ca 20 cm i diameter og blomstene er fullkomment vakre i noen få timer før de er på vei inn i forfallet. Forfallet er også vakkert. Og kan se slik ut:

Nesten like fine som de i Lofoten

Jeg elsker ville blomster. Også i hagen. Dette er marinøkleblom som jeg har hentet i en grøftekant. Riktig lekre. Nesten like fine som de i Lofoten. Jeg var der i mai og da lyste det gult i vegkantene og hagene. Hele matter av marianøkleblom. Mulig det er hagevarianten som har spedd seg. Den er lys gul. Noen som vet?

Jeg slapp å vente i 10 år

Da jeg flyttet inn her hadde jeg aldri bodd noe sted lenger enn i 8 år. Derfor greide jeg ikke å tenke på lang sikt. Jeg hadde så lyst på et Magnoliatre, men leste i hageboka at det tok 10 år før det blomstret første gang. Etter noen år begynte jeg å kjenne at mine egne røtter festet seg og da kjøpte jeg to Magnoliaer, ett til hver av barna. Denne stjernemagnoliaen slo til med tre blomster i år. Den trives godt og blir kanskje et tuntre der den står i beddet midt på "tunet" i vårt lille sameie. Den andre Magnoliaen vokser mye saktere, men har enda noen år igjen til det har gått 10 år. Det er fire år siden jeg plantet de. Som med alt annet flytter jeg litt for mye rundt på de. Sånn er det å ha liten hage!

Før storoppryddinga

Det klør i fingra etter å rydde ordentlig opp i blomsterbedda, men jeg venter til storoppryddinga som kommer seinere på sommeren. Når gravemaskinen har gjort seg ferdig på hytta skal jeg flytte halve hagen til hytta. Da får jeg en pangstart på hyttehagen samtidig som jeg får ryddet plass til mer spennende beplantning i byhagen. Neste sommer skal bli bra begge steder. Nå er det venting, venting, venting.

Norges vakreste juniøy?

I helga var vi på Risholmen utenfor Engelsviken. Det er vårt tredje besøk der. Når en går i land ser det ut som en vanlig østfoldøy. Når en kommer inn i skogen åpenbarer det ene plantefeltet etter det andre seg. Rhododendron, nåletrær og busker.Ildsjelen er Heddy Astrup som på denne måten lar oss alle få en stor opplevelse. Hun samarbeidet med landbrukshøyskolen på Ås om å anlegge denne hemmelighetsulle hagen. Øya eies av familien Astrup, men er helt åpen.

Det er mildt og fint klima. Skulle gjerne vært gartner i denne hagen.

En får jo lyst å starte en egen rhododendronhage. Hvor er min skyggefulle skog med mildt klima? Kanskje like greit å jukse litt og heller reise hit med jevne mellomrom. Vi er så heldig å bli invitert på hyttetur i Engelsviken hvert år, og verten vet alltid hva jeg har lyst å finne på.

Denne gangen ble det lite tid til forografering så jeg jukser litt og viser blider fra 2004 og 2006.

Padde i potta

Flere dager på rad har noen rota i en potte med frø av blå scabiosa i drivhuset. Jeg har bare ryddet og glattet. Trodde det var ungene eller katten, men ble mistenksom da vi kom hjem etter å ha vært borte i helga. Døra til drivhuset var steng og likevel var det rota til igjen. Det var da jeg oppdaget den. Ett bunsvart øye tittet fram. Litt jord til side og så ser jeg padda som fyller hele potta. Heldigvis får jeg hjelp til å gi den et nytt hjem bak garasjen.

Mange slags veiser

Flott opplevelse i bøkeskogen. Alle slags veiser. Hvite, blå og rosa. De er jo bittesmå. Likevel gjør de et kraftfullt inntrykk. Når jeg ligger så lang jeg blant vissent løv og skjøre blomster er jeg ikke i tvil om at våren er kommet!

Tyrker som spiser krokus

Jeg har dette bildet på skjermen på jobb. Tyrkeren som vasker på jobben falt helt i staver over bildet her om dagen og måtte vite hva blomsten heter på norsk. Etter det jeg forstod (han snakker dårlig norsk) vokser krokus vilt i Tyrkia. På denne tiden er det tepper av krokus i lilla og gult. Han sa han pleide og plukke hele blomsten, også løken og spise. Jeg har bare hørt at en spiser safran, den gule støvbæreren. Så dette var nytt for meg. Moro å få slik respons på bildet. Han ble nesten i lykkerus.

Helleborus og duftpelargonia

I dag kom 9 sorter Helleborus fra Jelitto. Spennt på om jeg får det til å spire. I tilfelle får jeg 400 planter, for Jelitto var raus med frøene!

I helga da jeg var i Sverige, handlet jeg duftpelargonia på Plantasjen på Torp. Lykke over lykke. Plantene var merket, og dette var det jeg kjøpte;

• Lemon Queen
• Lara Starshine
• Mrs Kingsbury
• Prince of Orange
• Dr Westerlund
• Brunswick
• Roberts Rose Lemon
• Capri
• Varigated fragence (eple)
• Orange Fizz

De kostet 15 SEK for stiklinger og 44SEK for planter. Jeg var overbevist om at jeg hadde gjort et kupp. Mannen min var ikke like overbevist med tanken på 20 mil med sterk duft i en fullpakka bil. En eldre svensk mann, spurte om vi ikke hadde duftpelargonia i Norge, og det bekreftet jeg, for jeg har bare sett det i drivhuset på botanisk hage. Nå har jeg flere enn dem!

Ville gutter, busker og trær

I går var det utebursdag i hagen. 14 gutter på 7-8 år. Svært vellykket med pølsebod og kakebu, kaniner, snølek og skattejakt. MEN det gikk hardt for seg. Hopping, skliing og baksing i mine blomsterbedd gjorde at jeg etterhvert fikk en noe anstrengt mine. Det gjør ingenting for staudene, men jeg har mange busker og småtrær som kanskje har blitt beskjært på en noe brutal måte. Det vil avdekkes når snøen smelter.
Er det forresten noen som vet hvor lenge det er vanlig å invitere alle guttene eller jentene i klassen til barnebursdag? Tror ikke barna blir for gamle, men tror snart vi er for gamle!!

Tusen har kikket innom

Et lite jubileum har passert i all stillhet. Telleren har rundet tusen. Jeg må innrømme at jeg har blitt telt selv også, så helt reelt er det ikke, men jeg synes selv at dette er noe å feire og slår her til med en vårblomst til meg selv.
Siden jeg er så godt i gang med selvskrytt får jeg nevne at jeg gjør en fabelaktig innsats på jobb for tiden. Jeg har virkelig lagt smørsiden til og går rundt og sprer glede og munterhet mens jeg produserer og spytter ut det ene fantastiske produktet etter det andre. Ja, det er ikke så mange som legger merke til innsatsen så jeg gir meg selv ennå en blomst her:
Det er ennå mer... Jeg er godt i gang med den daglige økta på gym-matta jeg fikk til jul. Litt mage og rygg og så noen solide joga-øvelser. Regner med jeg snart skal merke at jeg blir litt sterkere og mjukere i kroppen. Venter med belønning for denne innsatsen til det virkelig har blitt en vane. Når det gjelder maratonsyklinga til jobb er den trappa litt ned i kulda. Greier likevel minst en dag hver uke og er fornøyd med det. Synes det er en skikkelig nedtur å kjøre bil til jobb, men litt realisme må til i blant. Og jeg greier ikke være superduper rask og flott på alle fronter samtidig.

Sine kom med en utfordring til meg. Det var ikke helt lett å finne den 6. mappa og det 6. bilde. Siden bildene mine er veldig velorganisert og ligger i små mapper, ble det den 6. mappa i den 6. mappa og deretter det 6. bildet. Tittel på bilde er : "Fjøresteiner i Sylteosen". Bildet er tatt i påska 2006 da store og små hadde båldag nede ved naustet til mine foreldre.

Ja, da er det nok meningen at jeg skal la utfordringen gå videre, men siden det er et helt arbeid med linking og kommentarer, utsetter jeg det på ubestemt tid. Jeg er internett-lat.

En sang til spirene

Da jeg var med guttungen på badet for å pusse tenna i går, kikket vi på spirene. Vi telte 8 spirer av Asarina og bare to spinkle spirer av blodbeger. Syntes de trengte en oppmuntring, så jeg sang en manende sang på latin. Guttungen lo så han ramlet av krakken. I dag går han rundt og nynner "Aaasariina....Euphorbia margiiiinataaaa"

Halvparten har spira

Det går bra med sådden. Halvparten av inne-sortene har spira og er flytta opp på soverommet der de står under lys. Temperaturen er bestemt av mannen min og ikke spirene. Han liker ikke å ha det kaldt. Jeg har ikke tenkt å bytte ham ut av den grunn.

Dattera mi er like interessert i spirene som meg. Det mest spennende er det som ikke har kommet opp av jorda ennå. Hun hjalp meg å så. Hun insisterte på å så alle frø, også de usynlige. Det gikk bra, tror jeg. Men jenta måtte rett i badekaret etterpå med jord over hele seg.

Forbigått!

Jeg slikker mine sår etter å ha blitt forbigått. Jeg søkte på en jobb som (jeg selv mente) jeg var soleklar fovoritt til. Hun som fikk den var yngre og hadde mindre erfaring. Det var et slag midt i trynet!

Nå befinner jeg meg i en eksklusiv gruppe av mennesker som er misforstått, nedvurdert og ekskludert. Jeg har ikke tenkt å la meg stoppe av det.

Jeg ruster meg til å gå ut i krigen igjen. Når jeg igjen finner en jobb jeg har lyst på skal jeg pusse våpenene og finslipe teknikken. Og jeg tenker ikke la tidligere nederlag legge en demper på kamplysten. Og neste gang er det jeg som skal spasere forbi dem alle sammen!

Endelig på sykkelsetet igjen

Hele høsten har jeg måttet kjøre for å rekke å levere barn før jobb. Nå er byggeren hjemme igjen og kan ta sin del av bringe og hente jobben. Da kan jeg endelig sykle igjen. Har savna det veldig. Vinterstid tar det over en time hver vei + skifting og dusjing. Så det sier seg selv at det må stå en snill mann bak og gjøre de tinga jeg ikke rekker. Nå sitter jeg her og kjenner kroppens deilige endorfiner i hvert fiber. Deilig. Og i dag har jeg spist havregrøt, 8 brødskiver og tre porsjoner middag med den beste samvittighet. En hyggelig bieffekt for meg som er så matglad.

Fått sådd

Ja, endelig har jeg sådd. Det er pinlig å legge lista ut på nettet. For nå blir det avslørt at jeg ikke vet hva som skal settes ut og hva som skal stå inne. Jeg vet heller ikke om det hadde vært riktig å vente med noe av dette til april. Sådd er sådd. Så får vi se hvordan det går.

Jeg håper jeg får til blodbeger slik at jeg kan bli en ekte hagegal (opptaksprøven)

Inne:

Alcea
Asarina
Calla purpur
Dichondra argentea "Silver Falls"
Euphorbia marginata "Kilimanjaro"
Hagemelde rød
Hvit solhatt "White Swan"
Malva sylvestris dunkelrosa
Mirabilis Jalapa
Nicotiana sylvestris "only the lonely"
Pelargonium "Quinque lobatum"
Phyteuma nigrum
Psylliostachys suworowii
Rhodochiton atrosanguineus
Salvi Argentea "Artemis"
Salvia Lyrata "Purple Volcano"
Tomat "Moneymaker"
Tricyrtis Hirta
Zinnia elegans

Ute:

Allium fistulosum
Aquilegia ecalcarata
Aruncus aethifolius
Camassia leichtlinic
Campunula latifolia "alba"
Cephalaria gigantea
Chiastophyllum oppositifolium
Digitalis lutea
Dryas octopetala
Echinopss spaerocephalus
Echium russicum staude
Gentiane lutea
Geranium renardi
Helenium aromaticus "Pineapple"
Heuchera micranthe "Palace Purple"
Incarvillea zhongdianensis staude
Iris chrysorgraphers
Iris sibirica "Cambridge"
Liatris spicata
Lychnis coronaria "New Dawn"
Lychnis coronaria "New Dawn"
Malva moschata mix
Malva sylvestris "Magic Hollyhock"
Papaver Orientalsk valmue staude
Phedimus aizoon
Polmonium pauciflorum
Prakthumleblomst
Salvia columbariea "Crown Jewels"
Salvia Hias
Salvia Sclarea var Turkestanica alba
Saxifraga coriophylla
Saxifraga fusca
Sisyrinchium album
Sisyrinchium angustifolium
Sorbus kvehneana
Sorbus reducta
Tricyrtis latifolia
Tulipa turkestanica

Tusen takk Herdis!

Tusen takk for pris Herdis. Veldig hyggelig og veldig overraskende.

Og dette var teksten som fulgte med:

"Denne bloggen investerer i og tror på NÆRHET- nærhet i rom, tid og forhold! Disse bloggerne er usedvanlig sjarmerende og søte, og formålet er å finne og å være venner. De er ikke opptatt av utmerkelser og selvhevdelse. Vårt håp er at når båndene på disse utmerkelser er kuttet, vil enda flere vennskap ha forplantet seg. Vær vennlig å gi litt ekstra oppmerksomhet til disse! Gi denne utmerkelsen til åtte bloggere, som igjen må velge seg åtte nye. Inkluder denne teksten på utmerkelsen deres".

Ja, det passet veldig bra med en oppmuntring i dag med drittvær ute. Da var det veldig hyggelig med utmerkelse fra deg. Føler meg truffet på at formålet er "å finne og være venner". Og jeg elsker premier. Må tenke meg litt om før jeg sender utmerkelsen videre.

Nå skal jeg trene litt (innendørs i dag) og så litt frø.

Barna er ekstatiske og selvgående i dag. Det skyldes at vi har gjort om lekerommet til hobbyrom. Forandringen består i at dokker og lekebiler er ryddet ned i kjelleren. Det har kommet opp arbeidsbenk, skuffeseksjoner og låsbart skap. Vi har ryddet i hobbytingene og gjort alt lett tilgjengelig. Dattera mi døpte det straks til "Kunst og håndverksrommet" og så satte de igang. Det er allerede produsert en håndfull med "kunstverk" der oppe. Vi har blitt varslet om at vi kan vente oss mange flere julegaver til neste år! For meg er det et poeng at barna bruker tid på noe annet enn dataspill, og hva er det bedre enn å bruke tid på noe skapende?

Her er verkene:

En marihåne i ull (nåling). Mitt eneste bidrag er å plastre en stukket finger.

En annen ullen ting fra fantasiens verden.

Et skjerf til pappa.

Et maleri i akryl.

En postkasse.

En fantasifigur. Ikke en helt tilfeldig, men en fra Star Wars.

Godt nytt år!

Høydepunktene denne jula var grøtfest i lavvoen til naboen, fisking av juletorsk og sove lenge om morgenen. 30 røde roser fra Byggern var heller ikke å forakte. Jeg trenger ikke noen nyttårsforsett for jeg liker så godt å jogge og sykle. Sunn mat smaker best. Med bare sunne interesser blir livet en lek. For ikke å være alt for grunn må jeg si som kongen at det er grunn til å slappe av i forhold til ytre krav i det nye året. Noe å tenke på selv og bringe videre til omgangskrets og barn. Det viktigste er å være tilstede i sitt eget liv.

Sola snur og jeg snur meg på sofaen

Endelig.
Nå er det over. Den lange tunge høsten er forbi. Vi kom oss igjennom. Nå blir det bare bedre og bedre. Dag for dag.
Veslejenta og jeg har gjort så lite som det går an i dag. Vi spiste frokost klokka 12 og kledde på oss etterpå. Vi kan være bohemer siden storebror overnatter hos naboen og byggern er i Sverige. Ingen av oss som er igjen blir rastløs av lite aktivitet.
Det lukter ikke grønnsåpe her og noe juletre har vi ikke skaffa. Men stemningen er særdeles god og det har vanket mange gode klemmer og gode ord allerede i dag. Jeg er fornøyd, letta og glad.

Jeg kjenner

Jeg kjenner ei som gruer seg til jul. Hun har venta i 4 år på å få adoptere et barn, men også denne jula feirer hun og mannen alene.

Jeg kjenner ei som er i begravelse i dag til en ung gutt som tok sitt eget liv.

Jeg kjenner en som ikke får sove om natta. Han har varsla barnevernet om en unge som ikke har det bra, og nå vil foreldrene hevne seg.

Mitt eneste problem er at jeg ikke har fått vaska til jul. Heldigvis skjønner jeg hvor heldig jeg er. Jeg har familie og gode venner rundt meg. Jeg kan starte jula uten angst eller savn. Så får jeg prøve å bruke hue litt og støtte disse som jeg kjenner...

10 helt uinteressante ting om meg selv

Jeg er fornøyd med å ha 479 som har vært innom bloggen. Jeg er internettsjenert og øsnker ikke 1000 besøkende inn i stua her. Jeg vil derfor offentliggjøre ti helt uinteressante ting om meg selv. Jeg er mer enn fornøyd med en kommentar. Da jeg skrev om BH-angst kom det 7 kommentarer og det var helt overveldende.

1. Jeg liker ikke å skrive med kulepenn
2. Jeg liker å gå i kjole
3. Jeg liker ikke brunost
4. Jeg har 12 par sko
5. Yndlingsfargen min er petroleumsblå
6. Jeg liker å luke
7. Jeg liker ikke å vaske opp
8. Jeg kan ikke gjøre noe om morgenen før jeg har drukket en kopp kaffe
9. Jeg har matboks i rustfritt stål
10. Jeg leser Dagsavisa

Min datters fornemmelser for snø

Hun elsker snø! Se på snø, smake på, leke med, lage av, bakse med, ta bilde av. Hun er ute i timevis i mørket, alene eller sammen med broren. De kommer inn og forteller om harespor i snøen (de har googlet og vet hvordan harespor ser ut). De har laget snøkanin og er i ferd med å lage en tunnel nede hos naboen i en liten brøytekant. For en fryd! Jeg husker da jeg var liten og vi danset snødans i pysjen. Forstår dem så godt. Samtidig er jeg glad de er så store at ikke mamma må hutre sammen med dem der ute i tre timer hver kveld. Men jeg må ut og lage snølykt sammen med den iherdiga dattera mi, for det endte i gråt og fortvilelse. Og ingenting er så fælt som å sitte alene ute i snøen i mørket og gråte, når det lyser varmt og vennlig ut fra alle vindu.

Juledekorasjoner av generasjoner

Hyggelig overraskelse, både min mor og min datter hadde laget juledekorasjon til meg!

For meg er julenissen ordentlig, men for deg..

Det var det sønnen min på 7 svarte da jeg spurte om julenissen var ordentlig. Jeg tok en liten meningsmåling hos kameratene hans, og de velger alle å tro på julenissen selv om de skjønner at de voksne ikke helt henger med. Det er godt at barna får lov til å undres. Vi snakker om alt mulig, om at sola slokner en dag, om at jeg kommer til å dø før dem. De har det trygt og godt, og tåler å smake på de store spørsmålene.

BH-angst og fortvilede nylonstrømper

Noen andre som lider av BH-angst? Jeg vet ikke hva det er men plutselig kommer det ramlende over meg. BH'en blir helt uutholdelig å ha på. Det skjer gjerne når jeg er på vei hjem fra jobb og kjører i tunnelen. Det er ikke et valg å smette den av under klærne selv om jeg vet det går. For da slår fotoboksangsten til- Tenk å bli avfotografert i en slik situasjon. Jeg skulle gladelig betalt fartsbota! BH-angsten slår også til på lange jobbmøter. Plutselig begynner jeg å vri meg på stolen, kjenner at BH-stroppene gnager seg inn i huden. Jeg må dra i BH'en og rette litt på den. Vrir meg ennå mer. Tilslutt må jeg unnskylde meg og gå på do. Kommer tilbake med mindre pupper og BH med innlegg stappet ned i bukselomma. Krisen er løst. Men så begynner jeg å tenke på om noen har lagt merke til mitt eget private drama...

Så var det nylonstrømpebukser da. Uansett kvalitet går de alltid istykker ved første bruk hvis jeg har kjøpt str 40 som jeg ellers bruker. Derfor kjøper jeg minst størrelse 48. Det går bra til mine lange bein. Men så kommer problemet. Strømpebuksa rekker opp under armene. Ikke så greit nå i disse tider der det hender at buksa er lav og trøya er høy. Det blir lett synlig i glipa. Og jeg får samme type angst av strikken i nylonstrømpene som av strikken i BH-en.

Egentlig liker jeg mye bedre sommeren der en kan slenge på seg en lett bomullskjole og rusle ut i sola...

Frøoptimist!

Jeg har bestilt hos T&M:

Salvia argentea Artemis

Salvia sclarea var. turkestanica alba

Salvia lyrata Purple Volcano

Poppy - Annual : Black Paeony

Anthriscus sylvestris Ravenswing

Dichondra argentea Silver Falls

Scabiosa atropurpurea Ace of Spades

Papaver somniferum Blackcurrant Fizz

Jeg har egentlig dårlige erfaringer med frø. Jeg begynner å så i februar, og det ser bra ut til å begynne med. Men så stopper utviklinga. Eller de blir alt for tynne og lange og dør når jeg setter dem ut. Jeg synes jeg pusler bra med dem inne, men har liten interesse av å bære ut og inn for aklimatisering. Det får da være måte på. Det jeg alltid greier er sommerblomster jeg planter ute. Idiotsikkert.

Men alltid optemist... Jeg prøver igjen. Har lyst å få inn litt purpur og grønnhvitt i byhagen og satser på det. Det jeg har bestilt er easy-easy.

Kan jeg sette ut stauder nå selv om det ikke står nevnt at de trenger kuldeperiode?

Letta og glad

Hadde foredrag for 90 personer i dag. Jeg hadde en time til rådighet, men etter 47 minutter hadde jeg nådd enden av manuskriptet og var helt tom. Det er utrolig krevende å stå foran så mange og jeg var fullstendig utlada etterpå. Det gikk bra, men siden det var en sammensatt forsamling der ikke så mange kjente hverandre, ble det ikke mange spørsmål og kommentarer underveis. Hadde likt bedre å blitt avbrutt mer. En gang holdt jeg foredrag for utlendinger som hadde med tolk. Det var kjempefint. Hadde en lang hvil før neste setning. Det var lettere å holde fokus da. Og lettere å fylle en time!

Hvis jeg skulle gjort noe annerledes i dag, så skulle jeg tørrtrent mer slik at det satt bedre og jeg ikke var avhengig av manus. Jeg hadde en personlig start som funka bra. Det var ikke veldig personlig da, mer retorisk og oppkonstruert personlig. Jeg skulle lagt inn mer krydder mot slutten og. Da hadde jeg bare lyst til å bli ferdig.

Nå ligger jeg på sofaen og er glad det er over. Samtidig er jeg jo kjempeheldig som har en jobb der jeg får slike utfordringer. Tenk å ha 90 interesserte tilhørere i 47 minutter og få lov til å snakke om det du brenner mest for!
Ja det er ikke frø jeg brenner for, selv om det er samfunnsnyttig nok. Ser det er det det dreier seg om for de hagegale nå. Jeg har egenltig blitt litt i tvil om jeg er hagegal. Tror bare jeg er hagegla.

Mitt liv som alenemor

I høst har jeg prøvd meg som alenemor. Jeg får håpe det ikke blir en varig tilstand, men at ”Bygger’n” kommer hjem til meg når hytta i Sverige er ferdig. For dette er ikke noe jeg har lyst å fortsette med.

Når jeg er alene om ansvaret for en femåring og en sjuåring betyr det
- at jeg aldri får tid til å sykle til jobb, men likevel alltid kommer sist
- at jeg møter uforberedt til budsjettmøte og noen andre stikker av med ekstrapotten fordi de hadde argumentene klare
- at jeg er så sent ute med å delegere at jeg ender opp med å gjøre det selv

Det jeg savner mest er:
- den daglige voksenpraten
- å bli vekt med en kopp kaffe
- at noen fyller tanken når den er tom
- at vi begge kommer hjem og har handla det samme

Det å leve med en annen voksen frir en fra negative tankespiraler og mye annen usunt. Ja, i vert fall er det slik å leve med Bygger’n.

Jeg må innrømme at han skjemte meg bort.

Jeg ser likevel noen fordeler ved å ha det som nå.
- det er deilig å springe fra et kjedelig møte før det er slutt fordi jeg må ”hente”
- jeg har hver ettermiddag og kveld sammen med mine to favorittpersoner i verden
- jeg blir daglig overøst med kjærlighetsbrev og varme klemmer fra de samme to
- Den lille tulla mi sier ”Mamma jeg elsker deg best” og akkurat da er det ingenting jeg vil ha annerledes i denne verden!

Alt er mulig!

USA's neste president er farget. Det gir grunn til optimisme og er stort i seg selv.
Jeg ble vekt av den glade nyhet og en halv kopp kaffe (veslejenta kunne ikke bære mer opp trappa). Akkurat da satte jeg mest pris på veslejenta og kaffen, men utover dagen har det seget inn. Dette var bra.

Hver sine gleder...

Jordbær til jul?

Fant denne i hagen. Litt i utakt med tiden. Ikke helt ulikt oss på to bein som ikke helt innser at vinteren er rett rundt hjørnet. Vi går heller rundt og fryser enn å finne fram vinterklærne...

Amøbetilstand

Så har kvelden kommet for både de med høy og lav inntekt. Jeg er usannsynlig sliten og har ikke tenkt å surfe verken på skattelistene eller noe annet sted. Sitter bare her og er helt amøbe.

Mine tannløse englebarn sover søtt etter at bror har lest for søster. Så jeg må da ha gjort en hel del riktig før jeg falt sammen her på sofaen...

Bryllupsdag og kompost

Skal snart ringe Bygger'n i Sverige og gratulere med dagen. Vi har vært gift i 8 år og han fortjener all honnør for å ha holdt ut med meg!
Den dagen for 8 år siden var også begynnelsen på vårt hageliv. Vi hadde åpent hus her i stallen (ja, vi bor i en stall) og bryllupsbildene ble tatt i hagen som var fargesprakende vakker! Da visste jeg ingenting om hva skvallderkål var, og skjønnte ikke hvorfor gjestene nevnte roundup. Mine gamle arbeidkollegaer ga oss en kasse med tulipanløk, og dermed var jeg i gang..

Femåringen min kom hjem fra skolen i dag med lekse å lage kompost i en flaske. Problemet er at ingen brusflaske kommer inn i vårt hus. Får finne noe i kjelleren...

Fargekarnival

Deilig høstdag. Jeg kommer meg ikke avgårde på sykkeltur eller orientering med ungene. Vi har det alle best når vi kan være hjemme. Sammen med naboer, lekekamerater og kaniner. Spise når vi blir sultne og hvile når vi blir slitne.

Krise!!!

Heldigvis bare øvelse... I morgen skal jeg være stedfortredende kriseleder på jobben.

Et team på 4-5 personer skal sitte i et bakrom og stresse oss maksimalt med flom, ras, ulykker, tv, aviser og ganske sikkert noe helt uventet som dukker opp helt på sida av alt det andre. Har heldigvis ikke opplevd sa mange kriser i virkligheten, men i sommer gjorde jeg akkurat det da det skjedde en alvorlig ulykke som vi på jobben var involvert i.

Sliter fremdeles med det, og har stunder av melankoli.

Tenkte da at det er et stort handicap å bli så følelsesmessig involvert som jeg blir, men nå har jeg kommet til at det er en stor gave å ha evnen til å føle med andre. Skulle bare ønske at det fantes en AV-bryter....

Snart braker hverdagen løs

Hjemme igjen.... Unga har greid seg uten lekekamerater i en uke, så i dag har huset vært fullt. Jeg tok sjansen på å jobbe i hagen selv om de herja inne. Da jeg kom inn var det et fint sukkerlag over kjøkkengulvet. Småjentene dreiv med matlaging og hadde laget fire grønnsaksdyr. Heldigvis uten å skjære av seg fingertuppene. Vet ikke helt hva de brukte sukkeret til. Det er ikke alt en kan gå i dybden i...

Det er lite søl med gutta. Det går i dataspill for tida...

Tiltross for regn, er det deilig å holde på ute. Jeg har rydda opp i drivhuset. Kaninene flytter snart inn for vinteren. Jeg har fått alle knollene i kjelleren. Jeg har sanket frø. Staudefrøene som jeg ikke gidder arkivere, går rett i de ledige pottene ute. Skader ikke om det kommer opp noe der til våren..

Fremdeles blomstrer pyntekorg, blomkarse og solhatt. Jeg er blomsterlei og røsker vekk det som er i veien.

Endelig høstferie!

Første pulje har reist, og jeg unner meg en kopp te av nyplukket peppermynte. Det er stille og rart i huset. Jeg lurer et øyeblikk på om jeg skal dyprydde og skure slik at det blir hyggeligere å komme hjem igjen. Men det er jo alltid hyggelig å komme hjem igjen så det får holde med å tømme søppelet.

Ett jobbilde

Så ble det plass til et bilde fra jobb. Neida, jeg jobber ikke som sykepleier. Dette er et kumlokk.

Hvit fredløs

Planen min var et bed med

• tigergress


• hvit solhatt


• hvit fredløs

Solhatten trives, men de to andre må en lete lenge for å finne igjen. Nå skal det sies at plassmangel har gjort at mye annet har havnet i samme bed. En storopprydding er snart på sin plass. Kanskje denne lille karen da kan komme bedre til sin rett?

Duehode

Duehode blomstrer nå.

Høsten har kommet, og det er kanskje på tide å begynne med husarbeid igjen?

Kupp på Plantasjen

De siste restene av utemøbler selges til under halv pris. Jeg kaller det 70 % når jeg forklarer innkjøpet for mannen min, men det var kanskje å overdrive litt. Har lært av den hagegale Sagae.

Jeg har tenkt å ha møblene i hyttehagen, men siden den ikke eksisterer ennå får de stå her i byhagen inntil videre.

Solhatt

Bare de som overlever får plass i min hage. Solhatten er en kraftig og nøysom kar. Denne her heter Magnus. Det er lett å få flere. Jeg plukker frø seint på høsten og legger rett i jorda.

Det beste stedet å sitte på ettermiddagen

Kaffekopp og avis. Oppvaskmaskinen går. Jeg kan unne meg å sette meg ned i skjul for naboer. Det er lunt inntil Oppdalskiferen.

Mitt krypinn

Jeg lovet ham seilbåt. Han lovet meg drivhus. Det var den første morgenen etter bryllupet og vi tenkte ikke på at disse to tingene ikke passet sammen. Løsningen for drivhuset ble selvvanningsanlegg og lave ambisjoner. Drivhuset er mitt yndligssted når det regner og er kaldt. Jeg kryper opp i godstolen og kikker ut gjennom glasset på naboen som henter posten og ikke ser meg. Så er det ikke så farlig om avlingen blir liten.

Uhell

Jeg kom hjem til knuste potter og brukne blomster i dag. Nabogutten kastet en ball. Mannen min trodde han kunne ta imot, men det kunne han ikke. Istedet mistet han balansen og havnet i det store betongtrauet med Skaugumbegonia. Derifra veltet han seg over en Hortensia og rullet videre gjennom en purpurrød begonia. Skadene var store. Mannen min stavret seg opp med brusten selvtillit og følte seg plutselig så gammel som han er, 48 år. Tre terakottapotter, masse jord og stengler lå igjen som et monument over hans mislykkethet. Som om det ikke var nok har han vært hos legen i dag og hatt mye uheldig fokus på svakheter og skavanker. Ikke en god dag.