Velkommen til min byhage. Den er ikke større enn en rekkehushage. Vi flyttet inn i 2000. Jeg fikk mann, baby, naboer, svigermor, råteskader og hage samtidig. 2000 var et heftig år. Men jeg angrer ikke. Nå går det igjen fort i svingene. I hagen velter kaniner og unger seg i bedene. Vi sier vi liker rustikk sjarm, men har ikke noe valg egentlig.

søndag 12. oktober 2014

Drömparken i Enköping

I flere år har jeg hatt lyst å besøke Piet Oudolfs Drömpark. Derfor var jeg nesten sikker på at jeg ville bli skuffet når jeg endelig kom dit.
Det i ble jeg ikke. Selv om den største blomsterprakten var over så sent i oktober så var det en stor opplevelse.

Som alltid med Oudolf er det mye 'prærie'.
De store 'burene' med klipte hekker skaper struktur.
Tenk å kunne gå her hver dag! Jeg kan ikke tenke meg å bo i innlandet, men får jeg en tomt inntil denne parken slår jeg til.
Så var det far vel for denne gang!

1 kommentar:

Nattmenneske sa...

Der var det virkelig fint! På sånne steder kan en bare gå hele dagen og gå seg vill. Jeg vet om en lignende park et sted i Nederland...

Innlandet har aldri fristet meg heller. Det blir for innestengt.