Velkommen til min byhage. Den er ikke større enn en rekkehushage. Vi flyttet inn i 2000. Jeg fikk mann, baby, naboer, svigermor, råteskader og hage samtidig. 2000 var et heftig år. Men jeg angrer ikke. Nå går det igjen fort i svingene. I hagen velter kaniner og unger seg i bedene. Vi sier vi liker rustikk sjarm, men har ikke noe valg egentlig.

onsdag 4. august 2010

Jammen er det ikke Ulf Nordfjell?

Er det ikke...??? Jo jammen er det... Jeg oppdaget Ulf Nordfjell like bak meg. Jeg stod foran en temmelig pjusk solhatt og hadde akkurat kommentert til mannen min at her burde Ulf strammet opp gartnerne i Tradgårdsforeningens park. Dette kunne han ikke være bekjent av! Så snudde jeg meg og fikk se min tradgårdshelt sammen med gartnerne. Riktignok ser alle svensker like ut og riktignok viste ikke gartnerne han særlig ærbødighet, men jeg kunne bare ikke ta feil. Mannen min ble ikke like sjelven som meg, men godtok at jeg måtte ta et diskret bilde. Litt for diskret er jeg redd.

Rosebeddene til Ulf var nydelig. Lukta var nesten det beste. Og slike portaler kunne jeg tenke meg. Skyggebeddene til Ulf var også vakre. Det kan ikke bli feil når alt går i hvitt.
Det som gjorde størst inntrykk i parken var ikke noe av det Ulf hadde laget, men derimot en forlist hage. Det kommer jeg tilbake til i et seinere innlegg...