Velkommen til min byhage. Den er ikke større enn en rekkehushage. Vi flyttet inn i 2000. Jeg fikk mann, baby, naboer, svigermor, råteskader og hage samtidig. 2000 var et heftig år. Men jeg angrer ikke. Nå går det igjen fort i svingene. I hagen velter kaniner og unger seg i bedene. Vi sier vi liker rustikk sjarm, men har ikke noe valg egentlig.

søndag 21. desember 2008

Sola snur og jeg snur meg på sofaen

Endelig.
Nå er det over. Den lange tunge høsten er forbi. Vi kom oss igjennom. Nå blir det bare bedre og bedre. Dag for dag.
Veslejenta og jeg har gjort så lite som det går an i dag. Vi spiste frokost klokka 12 og kledde på oss etterpå. Vi kan være bohemer siden storebror overnatter hos naboen og byggern er i Sverige. Ingen av oss som er igjen blir rastløs av lite aktivitet.
Det lukter ikke grønnsåpe her og noe juletre har vi ikke skaffa. Men stemningen er særdeles god og det har vanket mange gode klemmer og gode ord allerede i dag. Jeg er fornøyd, letta og glad.

fredag 19. desember 2008

Jeg kjenner

Jeg kjenner ei som gruer seg til jul. Hun har venta i 4 år på å få adoptere et barn, men også denne jula feirer hun og mannen alene.

Jeg kjenner ei som er i begravelse i dag til en ung gutt som tok sitt eget liv.

Jeg kjenner en som ikke får sove om natta. Han har varsla barnevernet om en unge som ikke har det bra, og nå vil foreldrene hevne seg.

Mitt eneste problem er at jeg ikke har fått vaska til jul. Heldigvis skjønner jeg hvor heldig jeg er. Jeg har familie og gode venner rundt meg. Jeg kan starte jula uten angst eller savn. Så får jeg prøve å bruke hue litt og støtte disse som jeg kjenner...

lørdag 13. desember 2008

10 helt uinteressante ting om meg selv

Jeg er fornøyd med å ha 479 som har vært innom bloggen. Jeg er internettsjenert og øsnker ikke 1000 besøkende inn i stua her. Jeg vil derfor offentliggjøre ti helt uinteressante ting om meg selv. Jeg er mer enn fornøyd med en kommentar. Da jeg skrev om BH-angst kom det 7 kommentarer og det var helt overveldende.

1. Jeg liker ikke å skrive med kulepenn
2. Jeg liker å gå i kjole
3. Jeg liker ikke brunost
4. Jeg har 12 par sko
5. Yndlingsfargen min er petroleumsblå
6. Jeg liker å luke
7. Jeg liker ikke å vaske opp
8. Jeg kan ikke gjøre noe om morgenen før jeg har drukket en kopp kaffe
9. Jeg har matboks i rustfritt stål
10. Jeg leser Dagsavisa

fredag 5. desember 2008

Min datters fornemmelser for snø

Hun elsker snø! Se på snø, smake på, leke med, lage av, bakse med, ta bilde av. Hun er ute i timevis i mørket, alene eller sammen med broren. De kommer inn og forteller om harespor i snøen (de har googlet og vet hvordan harespor ser ut). De har laget snøkanin og er i ferd med å lage en tunnel nede hos naboen i en liten brøytekant. For en fryd! Jeg husker da jeg var liten og vi danset snødans i pysjen. Forstår dem så godt. Samtidig er jeg glad de er så store at ikke mamma må hutre sammen med dem der ute i tre timer hver kveld. Men jeg må ut og lage snølykt sammen med den iherdiga dattera mi, for det endte i gråt og fortvilelse. Og ingenting er så fælt som å sitte alene ute i snøen i mørket og gråte, når det lyser varmt og vennlig ut fra alle vindu.

onsdag 3. desember 2008

Juledekorasjoner av generasjoner




Hyggelig overraskelse, både min mor og min datter hadde laget juledekorasjon til meg!

tirsdag 2. desember 2008

For meg er julenissen ordentlig, men for deg..

Det var det sønnen min på 7 svarte da jeg spurte om julenissen var ordentlig. Jeg tok en liten meningsmåling hos kameratene hans, og de velger alle å tro på julenissen selv om de skjønner at de voksne ikke helt henger med. Det er godt at barna får lov til å undres. Vi snakker om alt mulig, om at sola slokner en dag, om at jeg kommer til å dø før dem. De har det trygt og godt, og tåler å smake på de store spørsmålene.