Velkommen til min byhage. Den er ikke større enn en rekkehushage. Vi flyttet inn i 2000. Jeg fikk mann, baby, naboer, svigermor, råteskader og hage samtidig. 2000 var et heftig år. Men jeg angrer ikke. Nå går det igjen fort i svingene. I hagen velter kaniner og unger seg i bedene. Vi sier vi liker rustikk sjarm, men har ikke noe valg egentlig.

mandag 8. september 2008

Uhell


Jeg kom hjem til knuste potter og brukne blomster i dag. Nabogutten kastet en ball. Mannen min trodde han kunne ta imot, men det kunne han ikke. Istedet mistet han balansen og havnet i det store betongtrauet med Skaugumbegonia. Derifra veltet han seg over en Hortensia og rullet videre gjennom en purpurrød begonia. Skadene var store. Mannen min stavret seg opp med brusten selvtillit og følte seg plutselig så gammel som han er, 48 år. Tre terakottapotter, masse jord og stengler lå igjen som et monument over hans mislykkethet. Som om det ikke var nok har han vært hos legen i dag og hatt mye uheldig fokus på svakheter og skavanker. Ikke en god dag.

Ingen kommentarer: