Velkommen til min byhage. Den er ikke større enn en rekkehushage. Vi flyttet inn i 2000. Jeg fikk mann, baby, naboer, svigermor, råteskader og hage samtidig. 2000 var et heftig år. Men jeg angrer ikke. Nå går det igjen fort i svingene. I hagen velter kaniner og unger seg i bedene. Vi sier vi liker rustikk sjarm, men har ikke noe valg egentlig.

lørdag 17. januar 2009

Forbigått!

Jeg slikker mine sår etter å ha blitt forbigått. Jeg søkte på en jobb som (jeg selv mente) jeg var soleklar fovoritt til. Hun som fikk den var yngre og hadde mindre erfaring. Det var et slag midt i trynet!

Nå befinner jeg meg i en eksklusiv gruppe av mennesker som er misforstått, nedvurdert og ekskludert. Jeg har ikke tenkt å la meg stoppe av det.

Jeg ruster meg til å gå ut i krigen igjen. Når jeg igjen finner en jobb jeg har lyst på skal jeg pusse våpenene og finslipe teknikken. Og jeg tenker ikke la tidligere nederlag legge en demper på kamplysten. Og neste gang er det jeg som skal spasere forbi dem alle sammen!

7 kommentarer:

Mario`s Verden sa...

Det var dagens tekst !! Amen.
Lurer på å søke ny jobb. Men mye kan skje ..
Likte din innstilling her ja!!!

Unknown sa...

Amen!!! Kjør på!!"

Hvis de ansetter noen som er yngre og dårligere så er det ikke en arbeidsplass du ville hatt.. trust me!

Villrose sa...

Åherregud...

Mye slikt, rundt omkring!!
Stå på videre, ikke mer å si om det!

Anonym sa...

Deilig å lese at noen klarer å ta det sånn. *misunnerlig*

Sine sa...

For en flott måte å takle dette på. Kjempebra!
Håper du får neste jobb. Det vil arbeidsgiveren tjene på, kan jeg tenke.

MYHRA sa...

Huff ikke enkelt dette her nei. Jeg har endelig komt meg i jobb igjen. Jeg ble skikkelig forb.... når det de var mest opptatt av var mine 3 små. Jeg har da en mann. Skuffelsen ble stor når de ansatte folk helt uten relevant utdanning eller efaring. Jeg skjønner de er redd for fravær, men folk uten barn har da også en tendens til å bli syk.

Oline sa...

Takk for all oppmuntring! Det varmet.