Velkommen til min byhage. Den er ikke større enn en rekkehushage. Vi flyttet inn i 2000. Jeg fikk mann, baby, naboer, svigermor, råteskader og hage samtidig. 2000 var et heftig år. Men jeg angrer ikke. Nå går det igjen fort i svingene. I hagen velter kaniner og unger seg i bedene. Vi sier vi liker rustikk sjarm, men har ikke noe valg egentlig.

tirsdag 13. oktober 2009

Min drømmehage

..er min egen hage. Det er ikke fordi den er så fin og flott, men fordi den er min egen. Alt som er gjort har jeg gjort selv. Det er alltid hyggelig å komme hjem til dette.
Det beste med hagen er tilgjengelighet, tilgjengelighet og tilgjengelighet.Den har alltid noe å by på. Dessuten er den uformell og sjarmerende. Jeg er aldri nødt til å gjøre noe for å få det fint, men det er alltid et prosjekt som venter om jeg skulle ha tid og lyst. Slik som bakerst til venstre på det nederste bildet. I noen uker har mull, jord og vekster ventet på meg. En vakker høstdag kan det hende jeg lager et surjordsbed i skråningen....

3 kommentarer:

www.hagenpahytta.wordpress.com sa...

Det var en deilig post, Oline. Påminnelse om at jeg i grunnen elsker min egen hage, jeg også!

www.hagenpahytta.wordpress.com sa...

ps: og så ser det veldig trivelig ut i hagen din. Jeg likte så godt det bildet av de to plantene som vever seg inn i hverandre (jernteppe!).

Sigrid sa...

Ikke rart du er glad i hagen din, så frodig og fint som det ser ut :-)