Velkommen til min byhage. Den er ikke større enn en rekkehushage. Vi flyttet inn i 2000. Jeg fikk mann, baby, naboer, svigermor, råteskader og hage samtidig. 2000 var et heftig år. Men jeg angrer ikke. Nå går det igjen fort i svingene. I hagen velter kaniner og unger seg i bedene. Vi sier vi liker rustikk sjarm, men har ikke noe valg egentlig.

torsdag 18. juni 2009

Jeg slapp å vente i 10 år


Da jeg flyttet inn her hadde jeg aldri bodd noe sted lenger enn i 8 år. Derfor greide jeg ikke å tenke på lang sikt. Jeg hadde så lyst på et Magnoliatre, men leste i hageboka at det tok 10 år før det blomstret første gang. Etter noen år begynte jeg å kjenne at mine egne røtter festet seg og da kjøpte jeg to Magnoliaer, ett til hver av barna. Denne stjernemagnoliaen slo til med tre blomster i år. Den trives godt og blir kanskje et tuntre der den står i beddet midt på "tunet" i vårt lille sameie. Den andre Magnoliaen vokser mye saktere, men har enda noen år igjen til det har gått 10 år. Det er fire år siden jeg plantet de. Som med alt annet flytter jeg litt for mye rundt på de. Sånn er det å ha liten hage!

Ingen kommentarer: