Brunstorknebb - beskjeden venn

Geranium phaeum samobor
Jeg er veldig fasinert av min lille brunstorknebb. Den er litt introvert, men vinner seg ved nærmere bekjentskap. Jeg har mengder av en støyende søster, blodtorknebb, som jeg er ganske lei av. Jeg innser at den har sine gode sider den og. Det er en flott bunndekker, sneglene liker den ikke og bladene er fine fra april til oktober.

Og jeg som trodde det var hasj...

En merkelig plante vokste ut av steinmuren. Hmm, lignet ikke bladene litt på. Ja hvordan ser engentlig hasj ut? Og hvordan er den kommet hit? Mange spørsmål. På hagegal fikk jeg svar. Planten ble identifisert som Hellborus foetidus. Lettelsen var stor. Jeg slapp å fjerne den morsomme saken. Forklaringen er at maur har tatt med seg frø fra planten jeg hadde for noen år siden. Nå blomstrer den selv om det slett ikke er jul. Jeg fryder meg over den når jeg sitter med kaffekoppen i godstolen. Håper jeg greier å sanke frø når den tid kommer slik at jeg kan få 100 små. Har planer om en hel skog av juleroser. Jeg har sådd ni sorter i tillegg til denne, men det ser ut til at jeg må vente i spenning ennå ett år før spiring. Og dette til tross for at jeg fulgte oppskriften om 6 uker varmt, 6 uker kaldt...

Trepeoner som værindikator

Jeg har en trepeon som blomstrer med to blomster hvert år i juni. Blomstringen er oppsiktsvekkende. En stor begivenhet. I år blomstret den 12. juni. Det varierer fra 8. juni til 20. juni. Det må vel bety at været har vært ganske bra i vår, selv om vinteren slapp taket seint. Jeg er alltid redd jeg skal være bortreist og ikke få med meg blomstringa. Ett år var jeg på seiltur og måtte reise fra den før den hadde blomstret. Utrolig flaks gjorde at jeg ble innkalt til et viktig møte midt i ferien og fikk med meg blomstringen den 20. juni. Blomstene er ca 20 cm i diameter og blomstene er fullkomment vakre i noen få timer før de er på vei inn i forfallet. Forfallet er også vakkert. Og kan se slik ut:

Nesten like fine som de i Lofoten

Jeg elsker ville blomster. Også i hagen. Dette er marinøkleblom som jeg har hentet i en grøftekant. Riktig lekre. Nesten like fine som de i Lofoten. Jeg var der i mai og da lyste det gult i vegkantene og hagene. Hele matter av marianøkleblom. Mulig det er hagevarianten som har spedd seg. Den er lys gul. Noen som vet?

Jeg slapp å vente i 10 år

Da jeg flyttet inn her hadde jeg aldri bodd noe sted lenger enn i 8 år. Derfor greide jeg ikke å tenke på lang sikt. Jeg hadde så lyst på et Magnoliatre, men leste i hageboka at det tok 10 år før det blomstret første gang. Etter noen år begynte jeg å kjenne at mine egne røtter festet seg og da kjøpte jeg to Magnoliaer, ett til hver av barna. Denne stjernemagnoliaen slo til med tre blomster i år. Den trives godt og blir kanskje et tuntre der den står i beddet midt på "tunet" i vårt lille sameie. Den andre Magnoliaen vokser mye saktere, men har enda noen år igjen til det har gått 10 år. Det er fire år siden jeg plantet de. Som med alt annet flytter jeg litt for mye rundt på de. Sånn er det å ha liten hage!

Før storoppryddinga

Det klør i fingra etter å rydde ordentlig opp i blomsterbedda, men jeg venter til storoppryddinga som kommer seinere på sommeren. Når gravemaskinen har gjort seg ferdig på hytta skal jeg flytte halve hagen til hytta. Da får jeg en pangstart på hyttehagen samtidig som jeg får ryddet plass til mer spennende beplantning i byhagen. Neste sommer skal bli bra begge steder. Nå er det venting, venting, venting.

Norges vakreste juniøy?

I helga var vi på Risholmen utenfor Engelsviken. Det er vårt tredje besøk der. Når en går i land ser det ut som en vanlig østfoldøy. Når en kommer inn i skogen åpenbarer det ene plantefeltet etter det andre seg. Rhododendron, nåletrær og busker.Ildsjelen er Heddy Astrup som på denne måten lar oss alle få en stor opplevelse. Hun samarbeidet med landbrukshøyskolen på Ås om å anlegge denne hemmelighetsulle hagen. Øya eies av familien Astrup, men er helt åpen.

Det er mildt og fint klima. Skulle gjerne vært gartner i denne hagen.

En får jo lyst å starte en egen rhododendronhage. Hvor er min skyggefulle skog med mildt klima? Kanskje like greit å jukse litt og heller reise hit med jevne mellomrom. Vi er så heldig å bli invitert på hyttetur i Engelsviken hvert år, og verten vet alltid hva jeg har lyst å finne på.

Denne gangen ble det lite tid til forografering så jeg jukser litt og viser blider fra 2004 og 2006.

Padde i potta

Flere dager på rad har noen rota i en potte med frø av blå scabiosa i drivhuset. Jeg har bare ryddet og glattet. Trodde det var ungene eller katten, men ble mistenksom da vi kom hjem etter å ha vært borte i helga. Døra til drivhuset var steng og likevel var det rota til igjen. Det var da jeg oppdaget den. Ett bunsvart øye tittet fram. Litt jord til side og så ser jeg padda som fyller hele potta. Heldigvis får jeg hjelp til å gi den et nytt hjem bak garasjen.