Velkommen til min byhage. Den er ikke større enn en rekkehushage. Vi flyttet inn i 2000. Jeg fikk mann, baby, naboer, svigermor, råteskader og hage samtidig. 2000 var et heftig år. Men jeg angrer ikke. Nå går det igjen fort i svingene. I hagen velter kaniner og unger seg i bedene. Vi sier vi liker rustikk sjarm, men har ikke noe valg egentlig.

onsdag 8. oktober 2008

Krise!!!


Heldigvis bare øvelse... I morgen skal jeg være stedfortredende kriseleder på jobben.


Et team på 4-5 personer skal sitte i et bakrom og stresse oss maksimalt med flom, ras, ulykker, tv, aviser og ganske sikkert noe helt uventet som dukker opp helt på sida av alt det andre. Har heldigvis ikke opplevd sa mange kriser i virkligheten, men i sommer gjorde jeg akkurat det da det skjedde en alvorlig ulykke som vi på jobben var involvert i.


Sliter fremdeles med det, og har stunder av melankoli.


Tenkte da at det er et stort handicap å bli så følelsesmessig involvert som jeg blir, men nå har jeg kommet til at det er en stor gave å ha evnen til å føle med andre. Skulle bare ønske at det fantes en AV-bryter....

3 kommentarer:

Signe sa...

Ja en av-bryter man man ønske seg. Men enig med deg at det er en gave å kunne føle med andre.

Lykke til med morgendagens øvelse, håper det går greit.

Herdis sa...

Håper øvinga gjekk greit! Av-brytaren kan ein øve opp trur eg. I alle fall til ein viss grad. Ha ein fin dag!

Oline sa...

Puuh, øvelsen gikk greit. Det er ganske intenst mens det står på. Jeg tror også en kan øve opp av-bryteren, og slike øvelser hjelper en jo å bli mer profesjonell. Jeg er heldig at jeg jobber et sted der de tar seg råd til slike øvelser.
Fikk en bok, "Ledelse ved kriser" av Weisæth og Kjeserud som jeg skal kaste meg over...