Velkommen til min byhage. Den er ikke større enn en rekkehushage. Vi flyttet inn i 2000. Jeg fikk mann, baby, naboer, svigermor, råteskader og hage samtidig. 2000 var et heftig år. Men jeg angrer ikke. Nå går det igjen fort i svingene. I hagen velter kaniner og unger seg i bedene. Vi sier vi liker rustikk sjarm, men har ikke noe valg egentlig.

mandag 8. september 2008

Mitt krypinn


Jeg lovet ham seilbåt. Han lovet meg drivhus. Det var den første morgenen etter bryllupet og vi tenkte ikke på at disse to tingene ikke passet sammen. Løsningen for drivhuset ble selvvanningsanlegg og lave ambisjoner. Drivhuset er mitt yndligssted når det regner og er kaldt. Jeg kryper opp i godstolen og kikker ut gjennom glasset på naboen som henter posten og ikke ser meg. Så er det ikke så farlig om avlingen blir liten.

2 kommentarer:

Sagae sa...

"Jeg lovet ham seilbåt. Han lovet meg drivhus." høres ut som en kopi av vår husholdning bortsett fra at jeg ønsket meg hage og ikke drivhus. Kjøper han noe til båten og jeg spør hva det kostet, har et standard svar: 99 kroner (servert med et smil). Jeg var på Hagegaltreff og Asker gartneri - når han så samlingen med stauder under terrassen og lurte på hva DET hadde kostet svarte jeg 99 kroner med et flir.

Oline sa...

hehe, tusen takk, den skal jeg bruke.