Endelig høstferie!

Første pulje har reist, og jeg unner meg en kopp te av nyplukket peppermynte. Det er stille og rart i huset. Jeg lurer et øyeblikk på om jeg skal dyprydde og skure slik at det blir hyggeligere å komme hjem igjen. Men det er jo alltid hyggelig å komme hjem igjen så det får holde med å tømme søppelet.

Ett jobbilde

Så ble det plass til et bilde fra jobb. Neida, jeg jobber ikke som sykepleier. Dette er et kumlokk.

Hvit fredløs

Planen min var et bed med

• tigergress


• hvit solhatt


• hvit fredløs

Solhatten trives, men de to andre må en lete lenge for å finne igjen. Nå skal det sies at plassmangel har gjort at mye annet har havnet i samme bed. En storopprydding er snart på sin plass. Kanskje denne lille karen da kan komme bedre til sin rett?

Duehode

Duehode blomstrer nå.

Høsten har kommet, og det er kanskje på tide å begynne med husarbeid igjen?

Kupp på Plantasjen

De siste restene av utemøbler selges til under halv pris. Jeg kaller det 70 % når jeg forklarer innkjøpet for mannen min, men det var kanskje å overdrive litt. Har lært av den hagegale Sagae.

Jeg har tenkt å ha møblene i hyttehagen, men siden den ikke eksisterer ennå får de stå her i byhagen inntil videre.

Solhatt

Bare de som overlever får plass i min hage. Solhatten er en kraftig og nøysom kar. Denne her heter Magnus. Det er lett å få flere. Jeg plukker frø seint på høsten og legger rett i jorda.

Det beste stedet å sitte på ettermiddagen

Kaffekopp og avis. Oppvaskmaskinen går. Jeg kan unne meg å sette meg ned i skjul for naboer. Det er lunt inntil Oppdalskiferen.

Mitt krypinn

Jeg lovet ham seilbåt. Han lovet meg drivhus. Det var den første morgenen etter bryllupet og vi tenkte ikke på at disse to tingene ikke passet sammen. Løsningen for drivhuset ble selvvanningsanlegg og lave ambisjoner. Drivhuset er mitt yndligssted når det regner og er kaldt. Jeg kryper opp i godstolen og kikker ut gjennom glasset på naboen som henter posten og ikke ser meg. Så er det ikke så farlig om avlingen blir liten.

Uhell

Jeg kom hjem til knuste potter og brukne blomster i dag. Nabogutten kastet en ball. Mannen min trodde han kunne ta imot, men det kunne han ikke. Istedet mistet han balansen og havnet i det store betongtrauet med Skaugumbegonia. Derifra veltet han seg over en Hortensia og rullet videre gjennom en purpurrød begonia. Skadene var store. Mannen min stavret seg opp med brusten selvtillit og følte seg plutselig så gammel som han er, 48 år. Tre terakottapotter, masse jord og stengler lå igjen som et monument over hans mislykkethet. Som om det ikke var nok har han vært hos legen i dag og hatt mye uheldig fokus på svakheter og skavanker. Ikke en god dag.