Mens jeg svevet rundt og tok bilder, snakket mannen min med noen som arbeidet med det store bedet. De var trainees som jobbet et år på Great Dixter. Mannen min spurte om de jobbet etter en plan. Det gjorde de ikke. Målet var å få alle beddene til å se fantastiske ut til en hver tid. Får å få til det endret de ting hele tiden. Det som skulle gjøres ble bestemt på morgeninspeksjon. Alle endringer ble notert ned i en notisbok. Nye planter fra nurseriet på Great Dixter ble plantet inn der det var huller etter avblomstrede planter. Mannen min fikk inntrykk av at det lå veldig mye hardt arbeid bak den fantastiske hagen. Samtidig var det også slik at tilfeldighetene til en viss grad fikk råde. Et hemmelig våpen fant vi bak kjøkkenhagen. En gedigen komposthaug. For meg er det selvfølgelig helt umulig å kopiere noe av det jeg så. Jeg har ikke noen herregård og jeg har ikke et eget gartneri. Det jeg kan gjøre er å bruke noen av arbeidsmetodene, bruke notisboka flittig, leke meg med form og farge og ikke minst lage god kompost!
Det aller flotteste bedet ser du her. The long border.
Samme bed, tatt i motsatt retning.
Det øverste platået var delt inn i hagerom.
Kongelys, nattlys, solbrud, tistler. Aldri har jeg sett vakrere "ugress"!
Hovedhuset er veldig gammelt og rehabilitert av Christopher Lloyds far Nathaniel og den kjente arkitekten Lutyen.Nursery
Liljer i den eksotiske hagen.
Samme hvor jeg så var det spennende samplantinger.
Høydeforskjellene var godt utnyttet.
I det ene hjørnet er drivhuset.
Nærmest inngangsdøra er kjøkkenhagen. Liten og effektiv. Spøkefullt sier jeg til mannen min at jeg måtte legge kjøkkenhagen dit slik at han skulle bli minnet på at vi allerede har salat og ikke kjøpe mer. Flink mann. Det er han som handler. Det er også han som har laget den fine tunnelteltet av limtre og fiberduk som setter fart på grønnsakene. Holder skadedyr ute og varmen inne.
I går var det bursdag i nabolaget og en gjeng med 6-årige geriljakrigere feide gjennom hagen min. En av de var bevæpnet med sverd og hogde seg gjennom blomsterbeddet. Heldigvis var sverdet av plast og etterlot seg ikke spor. Han var tydelig imponert over hagen min. Han syntes jeg hadde veldig mange blomster og veldig stor hage. Hagen er 250 kvadratmeter. Så liten at det har stor betydning om jeg regner med arealet under takutspringet. Hagen vår har alltid tiltrukket seg mange unger. Besøket gikk litt ned da kaninen døde. Nå er hytta i treet revet. Barna våre ble for store. Likevel er det mye spennende igjen og vi får fremdeles besøk. Jeg ble veldig sjarmert av guttegjengen. Verden ser annerledes ut når en er seks år. 
Paeonia "Bowl of Beauty" og en fylt rosa peon.
Litt usikker. Dette kan være Paeonia Karl Rosenfield. Vanskelig å få riktig farge på bildet.
Rosa fylt peon. 
Tunbeddet domineres av peoner og en japansk lønn. 
Tunbeddet med drivhuset i bakgrunnen.
Denne rosa skjønnheten gjemmer seg blygt bak riddersporen. Nå venter jeg bare på fortsettelsen.
Masse allium som har selvsådd seg i "tunbeddet".
Rød løytnantshjerte (Lamprocapnos spectabilis Valentine) og hosta. 
Fjellflokk (Polemonium yezoense "Purple Rain" 
Kjøkkenhagen har fått tunneltak. Allium Purple Sensation i forgrunnen.
Det er full fart inni tunnelen!
Stauder som ble sådd i vinter har klart seg bra ute. 
Gule valmuer har jeg overalt nå. Noen ville kalt det ugress.
