BH-angst og fortvilede nylonstrømper

Noen andre som lider av BH-angst? Jeg vet ikke hva det er men plutselig kommer det ramlende over meg. BH'en blir helt uutholdelig å ha på. Det skjer gjerne når jeg er på vei hjem fra jobb og kjører i tunnelen. Det er ikke et valg å smette den av under klærne selv om jeg vet det går. For da slår fotoboksangsten til- Tenk å bli avfotografert i en slik situasjon. Jeg skulle gladelig betalt fartsbota! BH-angsten slår også til på lange jobbmøter. Plutselig begynner jeg å vri meg på stolen, kjenner at BH-stroppene gnager seg inn i huden. Jeg må dra i BH'en og rette litt på den. Vrir meg ennå mer. Tilslutt må jeg unnskylde meg og gå på do. Kommer tilbake med mindre pupper og BH med innlegg stappet ned i bukselomma. Krisen er løst. Men så begynner jeg å tenke på om noen har lagt merke til mitt eget private drama...

Så var det nylonstrømpebukser da. Uansett kvalitet går de alltid istykker ved første bruk hvis jeg har kjøpt str 40 som jeg ellers bruker. Derfor kjøper jeg minst størrelse 48. Det går bra til mine lange bein. Men så kommer problemet. Strømpebuksa rekker opp under armene. Ikke så greit nå i disse tider der det hender at buksa er lav og trøya er høy. Det blir lett synlig i glipa. Og jeg får samme type angst av strikken i nylonstrømpene som av strikken i BH-en.

Egentlig liker jeg mye bedre sommeren der en kan slenge på seg en lett bomullskjole og rusle ut i sola...

Frøoptimist!

Jeg har bestilt hos T&M:

Salvia argentea Artemis

Salvia sclarea var. turkestanica alba

Salvia lyrata Purple Volcano

Poppy - Annual : Black Paeony

Anthriscus sylvestris Ravenswing

Dichondra argentea Silver Falls

Scabiosa atropurpurea Ace of Spades

Papaver somniferum Blackcurrant Fizz

Jeg har egentlig dårlige erfaringer med frø. Jeg begynner å så i februar, og det ser bra ut til å begynne med. Men så stopper utviklinga. Eller de blir alt for tynne og lange og dør når jeg setter dem ut. Jeg synes jeg pusler bra med dem inne, men har liten interesse av å bære ut og inn for aklimatisering. Det får da være måte på. Det jeg alltid greier er sommerblomster jeg planter ute. Idiotsikkert.

Men alltid optimist... Jeg prøver igjen. Har lyst å få inn litt purpur og grønnhvitt i byhagen og satser på det. Det jeg har bestilt er easy-easy.

Kan jeg sette ut stauder nå selv om det ikke står nevnt at de trenger kuldeperiode?

Letta og glad

Hadde foredrag for 90 personer i dag. Jeg hadde en time til rådighet, men etter 47 minutter hadde jeg nådd enden av manuskriptet og var helt tom. Det er utrolig krevende å stå foran så mange og jeg var fullstendig utlada etterpå. Det gikk bra, men siden det var en sammensatt forsamling der ikke så mange kjente hverandre, ble det ikke mange spørsmål og kommentarer underveis. Hadde likt bedre å blitt avbrutt mer. En gang holdt jeg foredrag for utlendinger som hadde med tolk. Det var kjempefint. Hadde en lang hvil før neste setning. Det var lettere å holde fokus da. Og lettere å fylle en time!

Hvis jeg skulle gjort noe annerledes i dag, så skulle jeg tørrtrent mer slik at det satt bedre og jeg ikke var avhengig av manus. Jeg hadde en personlig start som funka bra. Det var ikke veldig personlig da, mer retorisk og oppkonstruert personlig. Jeg skulle lagt inn mer krydder mot slutten og. Da hadde jeg bare lyst til å bli ferdig.

Nå ligger jeg på sofaen og er glad det er over. Samtidig er jeg jo kjempeheldig som har en jobb der jeg får slike utfordringer. Tenk å ha 90 interesserte tilhørere i 47 minutter og få lov til å snakke om det du brenner mest for!
Ja det er ikke frø jeg brenner for, selv om det er samfunnsnyttig nok. Ser det er det det dreier seg om for de hagegale nå. Jeg har egenltig blitt litt i tvil om jeg er hagegal. Tror bare jeg er hagegla.

Mitt liv som alenemor

I høst har jeg prøvd meg som alenemor. Jeg får håpe det ikke blir en varig tilstand, men at ”Bygger’n” kommer hjem til meg når hytta i Sverige er ferdig. For dette er ikke noe jeg har lyst å fortsette med.

Når jeg er alene om ansvaret for en femåring og en sjuåring betyr det
- at jeg aldri får tid til å sykle til jobb, men likevel alltid kommer sist
- at jeg møter uforberedt til budsjettmøte og noen andre stikker av med ekstrapotten fordi de hadde argumentene klare
- at jeg er så sent ute med å delegere at jeg ender opp med å gjøre det selv

Det jeg savner mest er:
- den daglige voksenpraten
- å bli vekt med en kopp kaffe
- at noen fyller tanken når den er tom
- at vi begge kommer hjem og har handla det samme

Det å leve med en annen voksen frir en fra negative tankespiraler og mye annen usunt. Ja, i vert fall er det slik å leve med Bygger’n.

Jeg må innrømme at han skjemte meg bort.

Jeg ser likevel noen fordeler ved å ha det som nå.
- det er deilig å springe fra et kjedelig møte før det er slutt fordi jeg må ”hente”
- jeg har hver ettermiddag og kveld sammen med mine to favorittpersoner i verden
- jeg blir daglig overøst med kjærlighetsbrev og varme klemmer fra de samme to
- Den lille tulla mi sier ”Mamma jeg elsker deg best” og akkurat da er det ingenting jeg vil ha annerledes i denne verden!

Alt er mulig!

USA's neste president er farget. Det gir grunn til optimisme og er stort i seg selv.
Jeg ble vekt av den glade nyhet og en halv kopp kaffe (veslejenta kunne ikke bære mer opp trappa). Akkurat da satte jeg mest pris på veslejenta og kaffen, men utover dagen har det seget inn. Dette var bra.

Hver sine gleder...