Kaffekopp og avis. Oppvaskmaskinen går. Jeg kan unne meg å sette meg ned i skjul for naboer. Det er lunt inntil Oppdalskiferen.
Velkommen til min byhage. Den er ikke større enn en rekkehushage. Vi flyttet inn i 2000. Jeg fikk mann, baby, naboer, svigermor, råteskader og hage samtidig. 2000 var et heftig år. Men jeg angrer ikke. Nå går det igjen fort i svingene. I hagen velter kaniner og unger seg i bedene. Vi sier vi liker rustikk sjarm, men har ikke noe valg egentlig.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Dette var en koselig bortgjemtkrok. Det er altid greit å ha et sted der man kan trekke seg litt tilbake.
Legg inn en kommentar