Mine pioner

Min aller fineste pion er en trepion, Paeonia suffruticosa yaezakura.

Den har tallerkenstore blomster tidlig i juni.

Det var den første pionen jeg kjøpte, før jeg visste forskjell på trepioner, duftpioner og bondepioner.

Blomstene dør på et utrolig vakkert og dramatisk vis.

Den har fått en skjermet plassering inntil gjerdet slik at ikke barn og mann skal velte seg over den når det går litt hardt for seg med fotball og lek.

Jeg har store forhåpninger til mine andre trepioner, Suffruticosa spp Rockii Pink, Paeonia Suffruticosa spp Rockii White og enda en Paeonia Rockii, men har enda ikke sett de blomstre. Jeg kjøpte alle tre på paeonynursery.com.

Det er et stort høydepunkt for meg når pionene blomstrer. Dessverre sammenfaller det med skoleferiestart og at vi reiser vekk. Resten av familien tar det ikke like tungt. Når pionene har vokst seg litt større skal jeg dele dem og ta med alle sammen på hytta. Inntil videre tar jeg med meg en bukett.

Feriebuketten

Jeg koser meg over Paeonia "Starlight", den passer godt i en villhage med sine enkle lysegule blomster og lave høyde. Den blomstrer i mai. Har ikke bilde dessverre. Paeonia lactiflora Dr Alex Fleming er feminin, dekadent og overdådig. Det er den som blomstrer mest av alle mine. Paeonia lactiflora Karl Rosenfield har en flott farge.

Dr Alex Fleming

Jeg er redd pionen jeg kjøpte som Paeonia lactiflora "Krinkled White" er noe helt annet en den gir seg ut for. Den samme tvilen nager meg når det gjelder Paeonia lactiflora "Primevere". De ble kjøpt på tvilsomt sted med dårlig orden på merkelappene. Der jeg plantet dem, blomstrer det nå en skarlagensrød pion som jeg aldri ville funnet på å kjøpe. Jeg har ikke bilde av blindpassasjeren. Det er forresten vanskelig å holde orden på navnene, siden det går så lang tid fra en planter pioner til de kommer i blomst.

Paeonia Coral Charm kjøpte jeg på Westgården i Sverige til en ublu pris. Jeg ble skuffet da jeg skjønnte at jeg hadde kjøpt feil, det var Border Charm jeg egentlig var ute etter. Den står fremdeles på ønskelisten sammen med Paeonia mlokosewitschii. Jeg kommer også til å la hundrelappene flagre om jeg kommer over en dillpion.

Bowl of Beuty

Paeonia Bowl of Beuty er jentete og supersøt.

Godbitene jeg enda ikke har hatt i blomst er  Paeonia Festiva Maxima, Paeonia Jubilejnyj, Paeonia Mons. Martin Cahuzac, Paeonia Nadia. Jeg venter også på Paeonia Seedling Krasnovy, Paeonia Solange, Paeonia Solfatare og Paeonia Sorbet. Det er en eller to av de som står med knopper nå, de andre må jeg gi enda mer tid. Alle fra Paeonia.nursery.com.

Duchesse de Nemours

Paeonia Duchesse de Nemours, en lekker hvit pion som nesten har litt grønnskjær. Den lyser vakkert i skumringen.

Paeonia Rubra Pena er jeg sikker på at jeg kjøpte en gang, men jeg er nesten like sikker på at den har avgått med døden.

Til slutt må jeg innrømme at jeg har rasket med meg noen navnløse pioner nå og da. Det jeg liker med pioner er at de er så hemningsløst storblomstrede og dekadente. De tenker ikke på å spare seg og blomstre lenge, men gir alt i løpet av den korte tida de er på topp. Min vakre trepion er bare på topp i noen få timer før den begynner å tape seg. Og det er helt greit.